Har du tro når du ber om at Gud hører deg og kan forandre eller svare deg på den bønnen du ber?

Fordi om jeg skal svare ærlig så gjør jeg ikke alltid det.

Likevel tror jeg tro er viktig, leser jeg i Bibelen står det gang på gang, din tro har frelst deg, eller at hvis dere ber i tro så skal dere få alt dere ber om, eller at om du ikke tviler og ber om at fjell skal falle i havet så skal det skje.

Også begynner jeg å tenke litt på hvem jeg egentlig ber til:

En Gud

- som har skapt hele universet som er så stort at vi ikke finner enden, samtidig som vi ikke greier å finne ut hva de minste partiklene vi når vet om er bygget opp av.

- som kan dele hav i to på tross av at dette strider imot de fleste naturlovene jeg kjenner til

- som er den samme da han gjorde masse stæsj i Bibelen som idag.

- som kan forandre og forme personer, f.eks Moses, Farao, Saulus/Paulus og meg

- som elsker meg ubetinget og vanvittig mye mer en jeg forstår

- som kan snu omstendigheter som virker helt umulige

- som alltid er trofast, alltid lytter

FOR EN GUD!!!

Dette skaper vertfall litt tro hos meg, på at Gud hører når jeg ber og svarer!

OG

det er noe å takke for!

Da vil jeg anbefale deg å se denne filmsnutten!

http://crazylovebook.com/videos_stop.html

…

Har du litt mer en 15 minutter tid overs?

Da vil jeg anbefale å lese denne boken…!

Jeg liker ikke så godt nyttårsforsett, forbinder det mer med mål som sammen med snøen smelter bort. I tillegg tenker jeg at målene, planene og drømmene ikke trenger et nytt år for dannes. Poenget er ikke når eller hvor ofte forsettene blir dannet, men gjerne mer om de faktisk blir gjennomført eller vertfall at jeg faktisk har forsøkt å gjennomføre de.

Jeg drømmer om å bli likere Jesus, leve mer som han, ikke bare lese det han utfordrer meg på i bibelen men faktisk gjør det også.

Et lite eksempel: Verden er så utrolig urettferdig. Noen har utrolig mye(meg), andre har utrolig lite. Jeg sier ofte at jeg ønsker å forandre dette. Jeg tror ikke at jeg kan utslette all fattigdom i verden med det første, men at jeg kan gjøre livet til noen litt bedre er jeg ikke i tvil om. I praksis vil det gjerne si at de pengene jeg ønsker å bruke på et par nye støvletter gjerne kan gå til noen som ikke en gang har sko. Høres ikke så urimelig ut når man ser på det slik: Et par sko til personen uten sko VS et par sko til Gunhild som sikkert har godt over 20 par sko.

I can talk the talk, but can I walk the walk?

NEI!

Og ja?

Nei, mange ganger blir det bare med snakket for min del, og det liker jeg dårlig.

Og Nei, jeg tror ikke jeg greier å forandre på alt dette alene.

Men jeg vet at jeg ikke trenger å gå veien alene. Jeg får gå i mitt tempo, med mine små skritt, i sammen med Jesus.

Jeg vet også at veien jeg går på er den rette veien. Veien mot å bli likere Jesus. Det er utrolig godt å vite.

Jeg vet også at når jeg begynner å gå feil vei, når jeg faller eller mister oversikten er Jesus der, og det handler heldigvis ikke om hva jeg gjør men at jeg er frelst på tross av alt jeg gjør (eller ikke gjør?!).

Ikkk…

Jeg har visst ”talked the talk”, kanskje jeg skal prøve å ”walk the walk” også…

Dette er en liten utfordring til meg selv.

Jeg har tenkt til å blogge i et halvt år.

Litt for å bli flinkere til å skrive.

Litt for å finne ut hva jeg faktisk tenker på.

Litt for å prøve å tenke litt mindre på hva andre tenker om meg,

og litt mer på hva Gud tenker om meg.

Jeg vil skrive om noe av det Gud gjør i livet mitt,

noe av det Han viser meg,

noe av det Han utfordrer med på

og noe av det  Han lærer meg!

Jeg skriver nok her mer for min egen del enn for din!

Rettskrivingen er litt så som så,

ordforrådet kunne nok vert større,

men men…

- Gunhild